Fra Icehotel utenfor Kiruna og opp til Kautokeino ble det en overnatting på rasteplass i Norge, før jeg sveipa gjennom en snutt av Finlands samiske grenseområder før jeg krysset norskegrensa igjen. På norskegrensa var det selvfølgelig veiarbeide, ingen bombe akkurat.
Finnmarksvidda var innhyllet i tåke og regn og utsikten var ingenting ut over at jeg så rett fremover så jeg kunne se veien, og når jeg svingte innom det nærmeste jeg kunne kalle turistinformasjon i Kautokeino fikk jeg både veianvisning og informasjon. Kautokeino har Juhls sølvgalleri, Kautokeino sølvsmie, Kautokeino kirke og en lokal kafe å skilte med på sommeren. I tillegg til fiske og fritidsliv da. På vinteren derimot finnes det ett hav av muligheter til å kjøre snøscooter, og andre kalde aktiviter mens man jakter på nordlyset, speider etter reinsflokken etc etc. ( Neste tur til Finnmark må nok muligens går på vintertid har jeg konkludert med) Det beste utsiktspunktet i området ble jeg fortalt var på Juhls sølvgalleri – så da bar det straka vegen i den retningen. Og ja det sto ett skilt i hovedkrysset som viste veien oppover åsen.
[foogallery id=»985″]
Guidet tur i galleriet
Når jeg ankom ble jeg spurt av en hyggelig ansatt om jeg ville ha en guidet tur i galleriet. Det sa jeg selvfølgelig ja til. Og da fikk jeg høre historien bak Juhls. Om ekteparet som traff hverandre og hadde en felles interesse for nomadisk historie. Om hvordan de reiste tilbake til nederland og tok gullsmedutdanning ut fra at de ville hjelpe samene med å få reparert sølvet som lå på kistebunnen. Sølvet som var gått i arv, som var byttet til seg fra handelsreisende som skulle til Russland.
Jeg fikk høre historien om komsekuler, og en forklaring på hvorfor disse har katolske symboler i seg. For samene hadde symbolene liten betydning. Smykker var verdier som de kunne handle med. På denne måten fant de katolske symbolene veien til Finnmarksvidda. Komsekuler skal uansett gi beskyttelse når de henges over barnet
Samene har ingen spesifikk smykketradisjon eller spesielle søljer som tilhører koftene. Det viktige er at de er vakre og at de passer den som bærer de.
Historien bak selve galleriet var at paret bosatte seg i en hytte litt » oppe i bygda», og når de bosatte seg var det ikke vei dit. Frank Juhls trakk materialer opp med håndkraft og hytta ble gradvis bygd ut. Inspirasjon til selve formen på bygget kom fra hvordan snøen laget skavler rundt hytta. Galleriet er i dag blitt stort og ett livsverk er bortimot fullført.
Smykkekolleksjoner kom også etterhvert til, alle med inspirasjon fra naturen og omgivelsen. For å lese mer om kolleksjonene finner du Juhls sølvgalleri sin offisielle hjemmeside her: https://www.juhls.no/
Underetasjen…
Det jeg ikke hadde ventet når jeg gikk inn på Juhls var underetasjen. Den var fyllt med vakre perisike tepper, figurer, bord, krakker etc, og guiden fortalte at interessen for det nomadiske strakk seg ut over i verden på ulike reiser. Og på reiser hadde de tatt ting med seg hjem igjen- Alle ting i underetasjen var også til salgs.
Sølvsmykker var plassert rundt i monterer en utstilling hvor alt var til salgs. Jeg valgte å ikke ta særlig bilder av dette, fordi folk må få overraskelsen selv. Og ja det ble ett par smykker på meg under besøket. Vanskelig var det å velge og 🙂