I fantastisk sol med litt vind inntok jeg Andøya sånn cirka midt på dagen. Valget sto mellom å ta krongleveien til Andenes, eller «den strake veien»,og som vanlig kjentes det helt greit ut med krongler. Etter ca 30 svinger kom jeg til Nordtun Gård, hanemerket, kafé, og jeg var kaffetørst. Og der traff jeg en gjeng med Lamaer og en hyggelig bonde som spurte om jeg ville «fiske lama» Selvfølgelig ville jeg det – og fiskingen gikk på å holde lange grener som de spiste i seg bladene fra. Skikkelig søte dyr er det 🙂
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange lamaer det er i Norge, men antageligvis under 1000 totalt
Lamaer oppleves for meg som søte og hyggelige dyr, og de viser at de er flokkdyr, koser seg og leker med hverandre. Muligens en litt hårete hest 🙂
Lamaer blir 110-130 cm høye i skulderhøyde, og veier normalt sett mellom 120 og 150 kg. Spytter når de føler seg truet/redde. Det er antatt at de ble gjort til husdyr for 6-7000 år siden
Fra Bø på Andøya gikk turen videre til Bleik, ( neste gang jeg kommer tilbake til Bleik skal jeg på «Puffinsafari»)
Utsikten herfra er fantastisk og jeg hadde fremdeles strålende vær. Når jeg sitter i bilen og ser på hvite sandstrender får jeg lyst til å bade, men når jeg går ut så er det likevel for surt til at jeg tenker tanken igjen
Naturen på Andøya er hel tiden i forandring. Ikke bare har havet bevegelse, veien svinger og ikke minst humper, telehiv, og går fra smal til litt samlere til litt bredere også smal igjen. For å bruke en utslitt frase, det skjer noe rundt hver sving – og det er akkurat det det gjør.
Ved Bukkekjerka er det tilrettelagt for en stopp for å nyte utsikten og gå en tur. Herfra ser du på Tinderekka og ut over havet.
Bukkekjerka er en tidligere samisk offerplass og du kan gå tur opp på fjellet til denne.
