Overraskelsen
Den største overraskelsen på hele turen den fant jeg når jeg svingte av E6 mot Sulitjelma. Med bakgrunn i norsk historie så forventet jeg å finne en grå nedlagt gruveby, full av støv – meg gjett om jeg tok feil 🙂
Allerede på veien oppover begynte jeg å forstå at Sulitjelma var nok noe annet enn det jeg husket fra historiebøkene.
For jeg var ikke kommet langt før jeg fant den første fossen – og det var grønt, grønnere og grønnest der jeg kjørte mot tunellen. På skiltet der sto det at jeg skulle kjøre på midten, dvs alle tunellen oppover har senterkjøring. Bare det var nytt for meg.
Tunellene hadde liksom en annen fasong enn jeg var vant til. Liksom litt flatere i taket, mindre buet på ett vis
Etterhvert som jeg kjørte kom jeg til ett stort vann, og skogen var stadig grønnere
Sulitjelma museum
Hovedstoppen på dennedagen tok jeg på sulitjelam museum, og siden ejg kom på en mandag etter kl 13, så hadde ikke museumseksperten ikke noe bedre å gjøre enn å prate med meg og gi meg privat omvisning. Og gjett om det var lærerikt.
Han fortalte meg ting om Norge jeg ikke hadde tenkt at eksisterte en gang
- Sulitjelma hadde egen myntenhet, som de som skulle på besøk måtte veksle til for å kunne handle i Sulis
- Tunellene og det mest av veien jeg kjørte oppover for å komme dit var der de gamle togskinnene til gruvene gikk , for frakt av malm
- Sulitjelma gruver ble grunnlagt og bygd opp av en svenske, Nils Persson i 1887
- Den norske stat overtok gruvene i 1983 på bakgrunn av hjemfallsretten – og la den ned i 1991
- Det er så grønnt i Sulitjelma på grunn av at det er mye svovel i jorda, ergo trærne får mye næring
- Du kan ikke spise fisken i vannet like ved fordi det fremdelels er forurenset av tungmetaller. Han ville heller ikke anbefale bading
- Det har vært samtaler og planlegging om en eventuell gjenåpning av gruvene, men det er ikke tatt noen beslutning om dette enda.
Inne i museet var det ett eget rom for geologiske funn i form av halvedelstener. Der var det mye flott, men det var ikke lov til å ta bilder der dessverre.
https://nordlandsmuseet.no/sulitjelma-gruvemuseum/?Article=166
Etter at jeg hadde prata med Museumsmannen måtte jeg bare kravle litt rundt i ruinene med fotoapparatet.
Og etter kravleturen gikk veien mot Jakobsbakken. Det ble mange stopp underveis, aller mest for å se på utsikten
Jakobsbakken
Jakobsbakken var ett eget samfunn som ble bygd opp rundt gruvedriften. Der var det skole, butikk, og forsamlingslokale. Allerede i 1912 hadde de fastlegeording. Det kom lege en dag i uka opp fra Verket til Jakobsbakken.
Bruk av naturen i fritiden var viktig for de som bodde på jakobsbakken, og det ble tidlig etablert skiklubb. Og flere fra Sultijelam og Jakobsbakken gjorde det godt i skisporet på Nasjonalt nivå – og Sulitjelma ble på 1920 tallet kalt Skisportens mekka i Nord.
I dag kan du kjøre innover mot Junkerdalen nasjonalpark fra Sulitjelma, dvs avkjøringen ligger på vei opp til Jakobsbakken.
Jeg derimot jeg tok meg en rusletur rundt på Jakobsbakken og nøt dagen, været, solen, omgivelsene og historien på Jakobsbakken, ett gammelt gruvesamfunn
