Tranøy var også en impuls. Jeg skulle bare en tur på Hamsundmuseet – for det er som oftest en museumsutstillinga i uka når jeg reiser rundt. Litt kulturell påfyll må jeg ha med jevne mellomrom. Og mens jeg sjekket kartet mot Hamsunsenteret så jeg en beskrivelse av Tranøy og konkluderte med at der var det lett tilgang til bobilparkering, sykkel og gangavstand til alt, og åpen pub. I tillegg var det også flere gallerier der, så helt klart kunne det være ett godt stoppested for meg.
Jeg starta turen på Tranøy med å dra ut på Tranøy fyr
Tranøy fyr som det er i dag ble satt på plass og tatt i bruk på nåværende sted i 1936. Da var fyret som er i støpejern flyttet fra Moholmen fyr utenfor Kabelvåg. Så fyret i seg selv er fra 1914. Det ble elektrifisert i 1959, og nedlagt som fyr i 1983. Siden 1993 har det vært kafédrift på stedet. Det ble fredet som kulturminne i 1997
Fra fyret trillet jeg videre for å finne Bobilparkeringa . Jeg fant fram og kjørte inn på en grusplass ved ett industribygg så det ut som…Jeg ble stående ett minutt eller to midt på plassen for å tenke og ut av huset kom en smilende mann. Han pekte mot høyre og sa « der har du utsikt mot Lofotveggen» og det hadde han rett i. Det var nydelig utsikt. Han fortalte videre at grunnet til at det var ett gjerde som var like ved plassen var for at elgen ikke skulle tråkke rett gjennom bobilparkeringa. Så dette er ett sted du bor rett i naturen. Rett ved plassen var det også tursti som gikk ut mot Tranøy fyr 🙂 Så egentlig kunne jeg gått dit, men isteden heiv jeg meg på sykkelen for å finne puben.
Puben lå i enden av veien i en gammel hvalskute som var dratt på land.
Så det ble mye humor, og latter og disse hadde selvfølgelig flyktet fra Svolvær til Tranøy i ferietiden. For da kunne de bare glemme å være hjemme pga turistene. Hjemturen til bobilen var en ren fornøyelse på sykkel og med fotoapparatet.
